engelsk setter

Opprinnelse og alder:

Engelsk setter er den eldste av setterne, og noen mener den fantes alt på 1500-tallet. I 1576 skrev Johannes Caius om en spesielt langbent hund som ble benyttet til å jakte rapphøns i boka si om «English Dogges». Denne hunden tok stand og markerte fuglens posisjon, i motsetning til mer kortbente spaniels som snarere jaget fuglen inn i nett. Dette er trolig den første beskrivelsen man har av en setterlignende hund, men det er lite trolig at den kan kalles engelsk setter.  I 1720-årene fantes det klart adskilte blodlinjer hva fargene angår, black&tan (Gordon Setter), gul/brun (Irsk Setter) og hvit (Engelsk Setter). 

Opprinnelig ble det brukt til nettjakt på fugl. Den gikk lenge under navnet laverack setter, oppkalt etter Edward Laverack (trolig 1800-1877, men kildene varierer noe) som gjennom innavl og kryssavl (trolig med spansk pointer og diverse spaniels) forbedret rasen under en 50-års periode på 1800-tallet. Den første utstillingen med engelsk setter ble holdt ved Newcastle i 1859. Den nye typen ble akseptert av The Kennel Club i 1873. Som sådan ble rasen eksportert til Frankrike i 1879, og den første raseklubben ble etablert i 1891.

Engelskmenn skiller mellom vanlig engelsk setter (også kalt laverack setter) og såkalt working setter (også kalt llewellin setter). Llewellin setter er en slags arbeidshund, formet av Richard Purcell Llewellin (1840-1925) med basis i førstnevnte type.

Utseende, anatomi og fysikk: 

Engelsk setter er selve prototypen hva settere angår. Den er en middels stor, langhåret, harmonisk bygget fuglehund. Den skal ha god reisning, virke edel, og gi inntrykk av evne til stor fart og utholdenhet. Sett fra siden skal hunden virke rektangulær.

Den skiller seg fra Irsk Setter og Gordon Setter gjennom å ha en hvit-gråhvit grunnfarge med enten rødbrune (i mange nyanser) eller sorte flekker og spetter. Det finnes også en såkalt tricolor (hvit, sort og tan/brun). Pelsen er lang og glatt. Kort og fin på hodet og framsiden av beina, middels lang ellers på kroppen, og lang og fin på baksiden av beina. Undersiden av halen og buken skal ha såkalt fanepels (lang pels). Foran i brystet er også pelsen noe lengre enn ellers og silkeaktig.

Kroppen er middels lang og brystkassen skal ikke være for bred, men dyp. Kort rygglinje og bred og lett velvet lende. Hodet skal være høyere enn bred og ha tydelig markert stopp. Hannene veier typisk 20-25 kg, mens tispene gjerne er noe lettere. Skulderhøyden varierer normalt fra ca. 54-64 cm.

Bruksområde:

Engelsk setter er en typisk jakthund på fugl. Den søker gjerne mer vidstrakt enn Gordon setter, og regnes som dyktig og energisk fuglehund som passer i alle typer terreng, selv om den opprinnelig var avlet for å jakte på våtmark og sumplignende terreng. Den er også er ypperlig familiehund, spesielt for folk som er glade i å ferdes mye ute i naturen.

Lynne og væremåte: 

Engelsk setter er en godlynt, energisk og svært utholdende hunderase som trenger mye mosjon for å trives maksimalt. Den er forholdsvis rolig av natur, regnes som lett å håndtere og skal være flink med barn. Pelsen krever normalt vedlikehold, men må undersøkes jevnlig for flått o.l.

Reisingstrening (Direkte utklipp fra Jostein Hellevik's side http://hovdmyra.no ) :

Noen eksempler på situasjoner der du får mer eksploderende JJHAAA ordre:
Når du skal slippe løs hunden i jaktterreng eller annet tiltalende område der hunden nærmest brenner for innta. Få hunden i "sitt", ta av båndet og gå en meter ut på siden av hunden. Bøy deg litt ned i klarstilling som en sprinter og du vil oppnå full oppmerksomhet fra din hund. Gjøres dette riktig, står hunden dirrende og trygler om utløsningsordren. En lur måte å gi den forløsende ordre på er å forberede hunden maksimalt på "at nå kommer snart ordren" Det gjøres ved å begynne på jjjjjen en stund før den utløsende aaa en kommer. Du oppnår et høyere spenningsnivå for hunden, OG den vet hva som kommer like etter J, en. Dette er maksimal benyttelse av selve ordet JA.
Hvis du kun gulper opp et monotont JAaa, eller sier det kort og bastant, blir det en helt annen opplevelse for hunden. Tonefall og kroppsspråk er stikkordene.

Utløs den med et forlystelsesfullt JJJJAA - jaaa - jaa og løp sammen med hunden de første meterne for å få maksimal utnyttelse av ordet. Det svarer seg å legge inn en hel del ttttcccaaa- ttccchhaa for å gjøre ordren enda mer spesiell. Hensikten er jo å få hunden helt oppunder taket med ordren og løsrive seg fra standen rett mot byttet.
Når dette fungerer, flytter du deg et par meter på skrå bak hunden før utløsningsordren kommer. Da er du kommet i vanlig jaktmessig posisjon. Du kan med fordel lære hunden til å reise under varierte plasseringer. Du vil få bruk for det under praktisk jakt.
En kan også få bruk for de oppkvikkende tcaa tchaa...ene en varm sommerdag på utstilling, da dine konkurrenter dovner vekk mens din hund er oppglødd pga dette.

Benytt vinteren til å forbedre en reisingsordre. Når du skal ned en bakke, kan du pårope hundens og få den ivrig med i dragsuget ned bakken mens du gir den spesielle ordren. I og med at dette er fartsfylt, gir det hunden stor glede og dette er en av få steder der du kan transportere deg raskere i terrenget enn hunden, så utnytt det!